Morten Juel Hansen vart ph.d. á BI í Oslo
10. juni vardi Morten Juel Hansen ph.d.-ritgerð sína um kollektivan intelligens í menniskjaligum toymum við BI Norwegian Business School í Oslo.
Ritgerðin ber heitið: “Making intelligent teams: A generative framework of collective intelligence”. Hon er sett saman av trimum greinum og einum samandrátti, kappa.
Dagurin byrjaði við undanfyrilestri fyrrapartin við heitinum: "Collective Intelligence as a Lens for Understanding Team Problem Solving in Complex Environments".
Sjálv verjan var seinnapartin, har fitt av fólki lýddu á. Morten legði út við einum samandrátti av sínum arbeiði og síðan vóru spurningar frá og samrøða við metingarnevndina.
Eins og við individuellum intelligensi, so er toymisintelligensur at kunna loysa nógvar ymiskar, nýggjar uppgávur. Nakrir av spurningunum snúðu seg um, hvat skapar ella viðlíkaheldur toymisintelligens. Tvær av greinunum vóru empiriskar við data, meðan ritgerðin og tað yvirskipaða kjakið til verjuna snúði seg um, hvat vit meina við "toymisintelligens", hvat skapar hann, hvar hann er mest týdningarmikil, hvat hann ikki er, og harnæst hvussu vit í so fall kenna aftur, máta og menna intelligensin, tá vit møta honum.
Morten hevur verið innskrivaður við Institutt for ledelse og organisasjon á BI. Hann er í løtuni undirvísari har.
Kim van Oorschot, professari, hevur verið høvuðsvegleiðari, og Thorvald Hærem, professari hevur verið hjávegleiðari. Teir arbeiða báðir á BI Norwegian Business School.
Metingarnevndin
Anita Williams Wolley, professari á Carnegie Mellon University
Hans Berends, preofessari á Vrije Universiteit Amsterdam
Erik Løhre, professari á BI Norwegian Business School, var formaður fyri nevndini og leiddi verjuna.
Mynd: Morten Juel Hansen í Svínoy © Privat mynd
Nordkur samandráttur av ritgerðini
Denne avhandlingen undersøker kilden til kollektiv intelligens i menneskelige team. Selv om tidligere forskning har vist at enkelte team konsekvent presterer godt på tvers av ulike oppgaver, har kollektiv intelligens i stor grad blitt utledet fra utfall snarere enn forklart som en generativ kapasitet. Avhandlingen konseptualiserer kollektiv intelligens som en latent teamkapasitet som oppstår gjennom ikke-kompenserende kombinasjoner av individuelle evner, strukturelle ordninger og samhandlingsprosesser. Den første artikkelen presenterer en casestudie av et dynamisk komplekst skipsbyggingsprosjekt og viser hvordan kollektiv intelligens over tid realiseres i praksis. Den andre artikkelen syntetiserer fem tiår med forskning på kollektiv intelligens i et generativt rammeverk som skiller underliggende mekanismer fra situasjonelle manifestasjoner. Den tredje artikkelen anvender nødvendig-betingelses-analyse (necessary condition analysis) for å vise at ferdigheter, sosial persepsjon, teamdekning og samsvar mellom teammedlemmer og oppgaver fungerer som nødvendige forutsetninger for kollektiv intelligens på ulike terskelnivåer. Samlet sett utvikler artiklene en avgrenset, mekanismebasert forståelse av kollektiv intelligens og klargjør betingelsene for når den kan oppstå.